Intervalløkt i Holtbakken. Kjempefin bakke å variere med hvis du er litt lei finnvikdalen, og ønsker å gå litt annet terreng enn bare rett opp. Fin for å øve på raske teknikkskifter og i tillegg pleier jeg å kjøre spurter på slutten av dragene for å trene på dette når man har syre i muskulaturen.
Dagens kameramann er Sturla, musikken i videoen er Iron Maiden - The loneliness of the longdistance runner.
Et knippe tmb gutter har tatt turen til vuokatti for å trene og kose seg i de finske skoger. Det tar en hel dag å kjøre, men etter ca 100 mil i bil så kommer man frem. Jeg har tidligere vært å sondert forholdene på vinteren og ble imponert over fasilitetene de har her. Vuokatti må nok kunne regnes som et veikryss, men det satses enormt på vintersport og den givende sporten golf. Vi sjekket inn på Sokos hotell og fant fort ut at vi lå midt i smørøyet. Rulleskiløypa starter rett ved trappa og skitunnelen er ca 20 lange skritt lenger unna. I tillegg er det et uendelig virrvarr av stier som det sykles og løpes i, samt basseng og god mat i kjellerens restaurant.Vi skjønte jo at vi hadde kommet til skinerders paradis og har koset oss i tropevarme ute i rulleskiløypa og kjølt oss ned i minus 8 grader inne i tunnelen på ettermiddagene. Rulleskiløypa er 5km lang og tar rundt ti min hvis du drar på litt, kjempefint for å trene skikkelig langrennsspesifikk trening.
Skitunnelen er 1250m fra start til enden. Det har vært fint å komme dit å få kjenne på skifølelsen igjen, jeg trur at alle vi har synes at det vært innbringende å studere teknikken skikkelih snø etter noen måneder med mye rulleski. Vi har ikke akkurat gått i tog inne i tunnelen heller da vi som oftest bare får selskap av en enslig ungjente og en klype med unge russere som bare går dobbeldans, så vi har hatt god plass å utfolde oss på.
Dagene i finland har gitt godt vær de første dagene, i dag hadde vi nok sikkert 10 min med overskyet vær, resten av tiden her har vært preget av stekende varme og solskinn. Vi har benyttet muligheten til å få litt farge på den bleke huden (skippern og red.), martin har sikkert og blitt enda brunere enn før. Ellers har vi brukt litt tid inne på gymmet på hotellet. Spesielt tøyemaskinene har blitt brukt hardt og lenge, og det er blitt oppdaget store svakheter i gruppas bevegelighet.
Flere bilder av ymse slag:
Mellom timene med trening har vi tid til å nyte litt av finværet i Vuokatti. Vi har hatt fint vær dag siden vi kom og bademulighetene er veldig gode siden vi tross alt er i de tusen sjøers land.
Skippern er i oppstartsfasen, men driver å øver for å være med i årets VM i hopp med stol. Teknikken sitter bedre og bedre for hver dag som går og hvis alt misslykkes i skisporet har han mange kvaliteter i bakhånd
Perfekt landing og alle de finske dommerene var fra seg av begeistring og reiste seg og klappet. Resten av TMBs representanter hadde ikke ord.
Her er det gode gamle militærstupet utført på klanderfullt vis men dog. Bølgene som ble dannet da den tunge kroppen traff vannet holdt på å ta livet av de minste ungene på stranda, men alle kom fra det ingod behold heldivis. Utenom stolen som ble et ben fattigere.
Som dere ser er det fortsatt litt juice igjen i guttan og vi er klare for å kjøre på helt til vi setter oss i bilen på lørdag og svetter oss opp til Tromsø. Det er kanskje like greit. Det soves tett nå de siste dagene, snart tilbringes mer av dagen i søvne enn våken. Da er det kanskje greit å komme seg hjem snart:)
Årets Lavkaritt nærmer seg med stormskritt og vi er visst mange som gleder oss hvis man tar en titt på påmeldingslisten. Det er i år lagt opp en ny løype som inviterer til mer sykling og mindre bæring enn i fjor. Løypa går opp norddalen i år og fører opp stigningene gjennom flotte serpentinsvinger etter en gammel anleggsvei.
Rittet fortsetter over fjellet og ned til Skibotn der et nytt terrengparti skal forseres før du krysser mållinjen og får dusje i hallen i Skibotn. Fjorårets utgave ble en våt og hard opplevelse, jeg regner med at det blir like hardt i år, men forhåpentligvis litt tørrere. I år stiller jeg også litt bedre forberedt enn i fjor.
Fjorårets ga mersmak så i år har jeg faktisk syklet noen turer. Jeg sier ikke at det er mange, men har i alle fall mye flere ordentlige terrengturer under beltet i år enn i fjor. Jeg har også fått oppgradert utstyret på Mx Sport tromsø. Den gamle panserhesten har blitt byttet ut med et carbonlyn fra Trek. Første gang jeg tok ut min nye 9.8 Elite så tenkte jeg at det var juks å sykle på en sånn sykkel. Men det viktigste er vel at det har gitt meg litt dilla på terrengsykkel en liten stund, noe som har ført med seg mange artige turer med guttan på MX som prøver å vise meg hvordan man sykler nedover uten å brenne opp bremsa.
Jeg håper at alle som har tenkt på å delta kommer opp til Hatteng på lørdag, jeg håper og tror at det kan bli en veldig artig konkurranse og forhåpentligvis også morsomt og sosialt både før og etter start.
Vel møtt!!!
Andreas poserer med muonios nest viktigste mann Heikki Kivinen etter den knusende seieren på sprinten. Russerne og finnene måtte bare stille seg bak i køen når Mr. Burfjord tok frem stakinga på slutten.
Det ble en begivenhetsrik dag for guttene på tur i muonio i dag. Det som var en impulstur ble plutselig litt alvor når vi så hvordan Nygaard knuste all motstand. Det skal sies at det kanskje ikke var planlagt til fingerspissene, med lånte ski, broren sine staver, min skismurning og uten fiskode sånn at vi for sikkerhets skyld måtte starte helt sist i prologen sammen med en gjeng med lithuere som tydeligvis gikk sin tredje skitur siden de ble født.
Bra ble det uansett og etter prologen hadde Nygaard det mest engasjerte støtteapparatet i feltet. Einarsson var smører og største til Nygaard handler. Skippern tenkte ut sinnsyke gloser å rope i løypa, og lillegutt på hytta leverte i sporet. Etterpå var alle helt i kjellern, men fornøyd med dagen. Det ble feiret med cola og husburger på kammari som vanlig.
Ellers kan vi melde om at skippern har gått helt inn i total dvale. Han er i ferd med å trekke både sinn og kropp til tibet og gå i kloster der for å stirre rett fremfor seg på heltid. Bjørn Thomas lurer på hvordan det er å være usikker på egen legning og hva som egentlig skjer hvis man finner det ut forseint. I morgen skal vi kanskje prøve å ikke smøre alle skiene i stua på hytta, men bruke den nye kjendisstatusen til gorillaen til noe nyttig å få noen med peiling til å legge litt pulver på skiene.
Kommer mer etterhvert. Har en halvengasjerende video på gang, men vanskelig å få lasta opp tydeligvis. Nu e d kvell.
Snorri
Undertegnede følte presset i morrest etter at Nygaard innkasserte seieren i går på sprinten. Jeg har gått noen gode testrenn her før og følte meg ganske sikker på løypa og visste jeg kunne gå bra. Men at det skulle bli seier i dag var mildt sagt overraskende. Jeg tenkte at på en optimal dag så var topp 10 innenfor rekkevidde, men at det kom til å bli for tøft å være med de beste. Jeg hadde måtte love topp 10 i smørebua til ski-go dagen før rennet slik at de skulle smøre litt ski, slik at vi slapp å holde på med det hele kvelden som dagen før.
Jeg har tenkt over det og funnet ut at jeg tilegner 90 % av æren for at jeg endelig klarte å ta steget helt øverst på pallen i et renn av dett kaliberet til min nybakte bart. Helt siden den ble grodd fram for et par dager siden har jeg følte meg mye bedre og at farta i sporet har blitt mye bedre. Jeg merker også en sinnsyk respons fra det kvinnelige kjønn, noe som sikkert fører til testosteronverdier utenofor all fatteevne. Rett etter målgang i dag hadde jeg f.eks en dame som fulgte etter meg i over en og en halv time før hun ville at en kompis skulle se på når jeg pisset i en kopp. Jeg vil si at det er litt rare preferanser her, men jeg er fornøyd med den oppmerksomheten jeg får:)
Ellers kan vi melde om at skippern kvikna litt til etter han så resultatlista i dag, etter å ha vært sykt nede etter å ha knekt piggen på staven etter en runde. Etter å ha studert kvistene i treveggene på hytta i flere timer etter løpet ble han i bedre humør etter at vi lurte noen finlendere til å smøre ski til oss for morgendagen. BT prøver å finne seg selv i skogen alene på kvelden. Etter 3km klassisk til sammen denne sesongen er han ganske sikker på å finne godfølelsen i kveld. Andreas har vært i resepsjonen å krevd at vi får eget TMB bord nede på frokosten i morgen, så nu e vi jævli spent alle sammen.
Team gårsdagens helter e still going strong, når de ikke går på ski så kjører de bil. Fortsatt ikke sett gående utenfor hytta. I dag var de nødt til å kjøre til resepsjonen å forklare at det var mus på hytta. Ingen av dem er gamle nok til å forstå at det er kjempefremskritt, men kanskje en vakker dag.
Siste dag i muonio ble også fin. Undertegnede klarte en 6., mens yngste Nygaard la seg på 14. 10 sek bak. Utrolig tett løp i dag, det var ett sek opp til 4. Og bare 17 sek bak vinneren. Men det var nok den beste som vant i dag, jauhojervi virker å være i bra form.
Ellers har vi snakket mye tull med den finske treneren for b- laget. Det er mye bart ute å går der også, den som ligger tynnest an er visst lasse paakonnen som har spart i 9 dager og fortsatt ikke har synlig bart. Barten har nå endelig nådd media så vi var faktisk å fotograferte deb i går. Dem regna sikkert med 4 grove barta inne på der, men d kom to med bart og 2 med halvuflidd skjeggstubba. Skippern trua med å tegne på bart, men det ble ikke støtta av fotografen. Han tryglet heller om litt ekstra photoshop arbeid.
Nygaard har de sureste sokkan nord for equator, håper virkelig han tar et lengre syrebad i dag..
Oppsummering av dagen auf deutch:
http://www.xc-ski.de/353-dritter-sieg-fuer-kowalczyk-in-muonio-jauhojaervi-siegreich-bei-den-herren.html
Har vært en hektisk uke hjemme før det bar avsted til Sjusjøen. Først vraking, så var jeg plutselig med og alt styret som følger med. Men føles godt å i hvert fall være på plass her nå.
Har dratt ned for å teste litt ski me madshus før vi drar igang på lørdag. I dag føles det som jeg har reist på interrail etter først å ha fløyet morgenflyet fra tromsø, så tatt tog til lillehammer også buss til sjusjøen. Fra klokken halv syv til klokken halv fem. I effektiv tid er det som å kjøre til muonio og tilbake på samme dag, så jeg vurderer å begynne å satse på å konkurrere mer i nord finland og sverige:)
Dagen har blitt brukt til å jogge litt rolig i mørket på sjusjøen. Det var arti å treffe gamle kumpaner igjen etter så lang tid, av de jeg har sett til nå virker Finn Hågen Krogh å ha den fineste barten av alle. Det lover godt for altafolket fordi det er nok det mest sikre tegnet på god form. Ellers så ser alle spreke ut og det blir spennende å gå til helgen.
Har forøvrig blitt intervjuet av amerikanske fasterskier.com. Det intervjuet kan leses her:
http://fasterskier.com/2011/11/after-surprise-win-in-muonio-einarsson-switches-focus-to-world-cup-for-now/
Ellers er det bare å krysse fingrene for bedre vær i tromsø å snødekt bakke når jeg kommer hjem på søndag:)
 |
| Stort og sterkt startfelt på starten av årets Ulfstindmil (Foto: Stian Saur) På selveste 1. mai, arbeidernes dag var det på tide å starte på arbeidet med en ny barmarkssesong. Hva kunne vel da passe seg bedre enn å delta på årets første løp i løpekarusellen Ulfstindmila. Med andre ord tid for å gå på jobb for skiløpere. Det er godt at de som vanligvis jobber på tirsdager også stilte opp, siden når jeg kikket ut vinduet var det ikke noe særlig morsomt syn å se sludden lave ned over Tromsø. Jeg pakket terrengskoene med meg og dro til Tønsvika for å se om det kom noen andre til start og det er tydeligvis blitt flere og flere tullinger i Tromsø siden i fjor siden startfeltet virket enda tettere enn i fjor. Det kan jo nevnes at vi sprang i t-skjorte og shorts for ett år siden og nå var det altså ett par grader, sludd og regn. Jeg hadde ikke store forhåpninger om løpeformen på forhånd og håpet egentlig bare å være med når de tynne stilkene satt i gang hardkjøret. Men hardkjøret kom og jeg følte at det gikk greit å henge med. Etter et par kilometer merket jeg at jeg ikke hadde knytt skolissene på venstreskoen og lurte fælt på om jeg kom til å orke å stoppe å knyte den, men det virket umulig å komme i gang igjen hvis jeg stoppet. Heldigvis så holdt skoen seg på hele veien og etter å ha fullført den litt rare distansen på 8,7 km så hadde jeg klart å rykke ifra på siste bakketopp og ble klokket inn på 28.17. Jeg var kjempefornøyd med løpet og det var en kjempepositiv opplevelse at formen er såpass fin så seint på året. Jeg ble veldig motivert til å gi jernet skikkelig frem til november og se om jeg kan få til et løft til neste sesong. Selv om jeg var veldig fornøyd med å vinne 1kg røyka laks så må jeg innrømme at det ikke er noe asfaltløp uten å betale prisen i etterkant. Jeg sitter her nå to dager etterpå å lurer på om jeg skulle ha droppet hele greia. Begge leggene føles som de er støpt i betong og hver gang trappa opp til stua skal forseres kommer det høylytte sukk og stønn. Men det er vel uansett like greit å komme i gang. Jeg har bestemt meg for at i år skal det løpes som jeg aldri har gjort tidligere å da nytter det ikke å gi opp med en gang:) Dessuten er jo Kristian Ulriksen i avisen hver uke å sier at han skal vinne MSM mila i år. Det er artig at det fyres opp til dyst og at han nevner oss i avisen så da er det nok best at vi gjør hjemmeleksa vår så han får litt kamp til døra. Den seieren der kommer nok ikke gratis i år. Det er garanti jeg kan gi her og nå:) |
 |
| Her er avgjørelsen blitt foreviget (Foto: Stian Saur) |
 |
| "Hata hele den siste timen" |
 |
| Skoldanes varmt vann. Krana på max. 60 euro ligganes i baklomma. |
 |
| Episk. Skippern bryr seg ikke om de gjelde konvensjoner. Handbagasjen er en pose. Selvfølgelig! |
 |
| Klikk for å forstørre |
 |
| i3 intervall opp Albulapasset |
 |
| Headcoach Vinjerui innom og står å riv kjeft. |
 |
| Greie omgivelser i sveitsiske alper når det er fint vær. |
 |
| Skating Albula |
 |
| Fortsatt kos før du kommer opp mot tunnelen |
 |
| Fint høstvær i Tromsø |
 |
| Hadde en morsom sjåfør som gjerne ville ta bilde rett etter testen |
 |
| Her er testen tegnet opp. Bare å dra ut å prøve selv! Tiden min i går var: 24,35. Persen er på 22.53. Så vindforholdene er relativt viktige. |
 |
| Bilde fra intervalløkt opp Albulapasset i Sveits |
 |
| Intervall opp Monte Zoncolan tidligere i sommer |
 |
| Albulapasset |
 |
| Monte Zoncolan |
